Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

rettvinklet, rettvinkla

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller inneholder en eller flere rette vinkler;
til forskjell fra spissvinklet og stumpvinklet
Eksempel
  • en rettvinklet firkant;
  • rettvinklet trekant

tangens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin linea tangens ‘berørende linje’

Betydning og bruk

i matematikk: funksjon som tar utgangspunkt i forholdet mellom en vinkels motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant;
symbol tan;
til forskjell fra sinus (1) og cosinus

vinkelhake

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hake (2

Betydning og bruk

  1. linjal formet som en rettvinklet trekant
  2. måleredskap av to rette linjaler som danner en gitt vinkel i forhold til hverandre, vanligvis 90º

stumpvinklet, stumpvinkla

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller inneholder en stump vinkel;
til forskjell fra rettvinklet og spissvinklet

spissvinklet, spissvinkla

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller inneholder en spiss vinkel (1);
til forskjell fra rettvinklet og stumpvinklet
Eksempel
  • spissvinklede taksperrer

katet

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kathetos ‘loddrett linje’

Betydning og bruk

hver av de to korteste sidene i en rettvinklet trekant;
til forskjell fra hypotenus

rektangel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rectus ‘rett’ og angulus ‘vinkel’

Betydning og bruk

rettvinklet firkant med parvis like store motstående sider

kvadrat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin quadratum ‘firkant’

Betydning og bruk

  1. rettvinklet firkant der alle sidene er like lange
  2. produkt av et tall multiplisert med seg selv;
    tall opphøyd i andre potens (2)
    Eksempel
    • kvadratet av 4 er 16
  3. i musikk: tegn som opphever kryss (1, 7) eller b (1;

hypotenus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av hypoteinusa ‘som strekker seg under’, av hypo- og teinein ‘strekke’; jamfør hypo-

Betydning og bruk

lengste side i en rettvinklet trekant;
til forskjell fra katet

cotangens

substantiv hankjønn

Uttale

koˊtangens

Opphav

forkorting for latin complementi tangens ‘tangens til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i matematikk: i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en (gitt) spiss vinkel og den motstående kateten til denne vinkelen;
symbol cot;
til forskjell fra tangens