Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

røkter

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

person som passer og steller noe, ofte dyr;

jamfør røkt

- birøkter
- fjøsrøkter

røkte

verb

Betydning og bruk

ha tilsyn med, holde i stand;

passe (, stelle (1)

Eksempel

røkte hestene;
hun røkter gården sin godt;
han røktet sine plikter

røkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿkt

Betydning og bruk

pass (, stell (1);

Eksempel

trenge røkt og pleie

- birøkt
- målrøkt
- tannrøkt

birøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver med birøkt;

jamfør røkter

fjøsrøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller husdyr;

jamfør røkter