Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kvast

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør gammelsvensk kvaster

Betydning og bruk

  1. liten kost til å drysse eller dynke med
  2. bunt av blomster, strå, stengler eller noe annet lett og tynt;
    (liten) bukett (1)
    Eksempel
    • en kvast syriner;
    • en kvast med persille
  3. blomsterstand der stengelen ender i en enkelt blomst, og en eller flere sidegrener nedenfor den overtar veksten

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvast av sammenbundne kvister til å feie med;

risle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hrisla, diminutiv av ris (3

Betydning og bruk

  1. liten busk
  2. gren, kvast
  3. hos mange gressarter: toppformet blomsterstand, sammensatt av klase som bærer småaks;
    jamfør havrerisle

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen

skrape 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrende tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
  3. rift eller merke laget med noe kvast;
    skramme
    Eksempel
    • sjåføren slapp unna uten en skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømme
    • en skrape i lakken for kommunen

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

lind

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lind; trolig beslektet med linn

Betydning og bruk

løvtre av slekta Tilia med gulhvite, duftende blomster i kvast

kvas

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med kvast

Betydning og bruk

tørre, tynne kvister
Eksempel
  • et hjørne i hagen med kvist og kvas

kvastfinne

substantiv hankjønn

Opphav

av kvast

Betydning og bruk

finne (3, 1) med en sentral akse av flere knokler