Bokmålsordboka
risle 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en risle | rislen | risler | rislene |
hunkjønn | ei/en risle | risla |
Opphav
norrønt hrisla, diminutiv av ris (3Betydning og bruk
- liten busk
- gren, kvast
- hos mange gressarter: toppformet blomsterstand, sammensatt av klase som bærer småaks;jamfør havrerisle