Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

trauma, traume

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk ‘sår’

Betydning og bruk

  1. enkeltstående opplevelse som har psykiske skadevirkninger
  2. kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold

torpedo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller engelsk; fra latin etter navnet på en slags elektriske rokker, av torpere ‘være stiv, lam’

Betydning og bruk

  1. selvbevegelig prosjektil som skytes mot skip
  2. pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å gjennomføre oppdraget

tidsbestemme

verb

Betydning og bruk

mest i perfektum partisipp: som er preget av en bestemt tid eller et tidspunkt
Eksempel
  • vikingenes holdning til vold var tidsbestemt

terror

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av latin ‘redsel’

Betydning og bruk

bruk av (trusler om) vold for å oppnå visse mål
Eksempel
  • terroren skapte frykt i byen;
  • politisk terror;
  • blind terror

stump 2

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stump gjenstand
  2. i politispråk:

Faste uttrykk

  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
  • stump vold
    vold som er utført med et våpen som ikke er skarpt eller spisst

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og, fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
  2. mindre avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • filmen er en studie i voldvolden er skildret svært detaljert og grundig;
    • en studie over lånord i norsk

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

engelsk; se seksual-

Betydning og bruk

  1. kjønn, det kjønnslige, erotikk
    Eksempel
    • boka var full av vold og sex
  2. seksuell omgang
    Eksempel
    • han ville ha sex med henne

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker

fredelig

adjektiv

Opphav

norrønt friðligr

Betydning og bruk

  1. om person: som vil leve i fred og forsoning med andre;
    Eksempel
    • hun er en fredelig natur
  2. om tilstand, framferd og lignende: uten strid eller krig, uten vold, ikke-militær, ukrigersk, forsonlig, vennlig
    Eksempel
    • leve i fredelig sameksistens;
    • et fredelig oppgjør;
    • et fredelig århundre;
    • et fredelig folkeslag
    • brukt som adverb:
      • det gikk fredelig for seg
  3. Eksempel
    • her var det fredelig

forgripe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gripe feil’

Faste uttrykk

  • forgripe seg på
    tilegne seg ulovlig;
    øve vold mot, særleg seksuelt;
    misbruke
    • forgripe seg på annenmanns eiendom;
    • forgripe seg på mindreårige
  • forgripe seg
    gjøre noe ulovlig
    • de fleste overgripere vil forgripe seg igjen