Bokmålsordboka
torpedo
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en torpedo | torpedoen | torpedoer | torpedoene |
Opphav
gjennom tysk, eller engelsk; fra latin etter navnet på en slags elektriske rokker, av torpere ‘være stiv, lam’Betydning og bruk
- selvbevegelig prosjektil som skytes mot skip
- pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å gjennomføre oppdraget