Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
støtfanger
,
støytfanger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning foran og bak på kjøretøy til å ta imot støt
Artikkelside
stusse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
egentlig
‘(få til å) støte mot’
Betydning og bruk
bli forundret, stanse opp og tenke seg om
Eksempel
jeg
stusset
da jeg hørte det
;
stusse
over noe
sprette
(
1
I)
Eksempel
ballen
stusset
gi et lite spark
eller
støt
spilleren
stusset
ballen videre
Artikkelside
støtvis
,
støytvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i støt, rykkevis
Eksempel
ordene kom
støtvis
og usammenhengende
som adjektiv
:
Eksempel
støtvis
tale
Artikkelside
stampe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stappe
(
2
II)
Betydning og bruk
bearbeide med tramping, banking
eller
støt
Eksempel
jordveggene var
stampet
;
stampe
grøt
valke
stampe
vadmel
;
stampe
imot alle forandringer
–
motarbeide
tråkke
,
trampe
(
2
II
, 1)
Eksempel
stampe
i golvet
;
gå og
stampe
i høy snø
om fartøy: vippe, bevege seg langskips
Eksempel
båten
stampet
i sjøene
i bridge: melde stampemelding
Faste uttrykk
stampe opp av jorda
trylle (noe) fram (av ingenting)
Artikkelside
spark
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sparke
Betydning og bruk
støt, spenn med fot
Eksempel
få et
spark
i baken
;
ta ballen på
sparket
–
sparke den direkte videre
Faste uttrykk
gi en et spark
også: rakke ned på, komme med spydig bemerkning
eller lignende
ta på sparket
uten forberedelse, uten å nøle
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
slag
(
1
I)
,
spark
(
3
III)
,
støt
Eksempel
få en
smell
i siden
sammenstøt
Eksempel
kraftig
smell
mellom buss og trikk
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slag
Betydning og bruk
det å slå
Eksempel
løfte armen til
slag
;
slå harde
slag
med en slegge
;
hjertet slår ca. 70
slag
i minuttet
;
klokka slo tolv
slag
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få et
slag
av en hest
støt
,
dunk
(
2
II)
falle og få et
slag
i hodet
smell
(
1
I)
,
plask
(
1
I)
bølgenes
slag
mot båtsiden
noe som rammer en
Eksempel
å bli alene er et hardt
slag
for mange
plutselig lammelse
Eksempel
dø av
slag
;
hjerte
slag
væpnet kamp
Eksempel
slaget
ved Svolder
;
tape, vinne et
slag
enkelt omgang av spill
eller
lek
Eksempel
et
slag
krokket, kort
bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
Eksempel
båten tok et
slag
opp mot vinden
;
gå et
slag
bortover golvet
oppslag
Eksempel
slag
på en jakke
løstsittende overplagg uten ermer
Eksempel
regn
slag
spor
,
far
(
2
II)
Eksempel
se
slag
etter gaupe
i
sammensetninger
: noe til å slå mot
Eksempel
an
slag
, spiker
slag
Faste uttrykk
ha fritt slag
full handlefrihet
i slag
i god form
ikke, aldri det slag
ikke det spor
med ett slag
plutselig
slag i slag
i tett rekkefølge
slå et slag for
gå energisk inn for (noe)
stå for slag
også: tåle en påkjenning
Artikkelside
skump
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
puff
(
3
III
, 1)
,
støt
Eksempel
få en
skump
i ryggen
Artikkelside
skubb
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skubbe
Betydning og bruk
puff
(
3
III
, 1)
,
støt
Eksempel
få et
skubb
i siden
Artikkelside
skandekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
;
nederlandsk
‘dekk til å ta imot støt’
Betydning og bruk
dollbord
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100