Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

kulør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin color ‘farge’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde en frisk kulør
  2. i overført betydning: preg, karakter
    Eksempel
    • det er ikke tvil om avisens politiske kulør;
    • de små ordene gir kulør til språket

Faste uttrykk

  • sette kulør på
    live opp
    • innslaget satte kulør på foredraget;
    • hun setter virkelig kulør på tilværelsen
  • vise kulør
    si sin mening om noe

kurativ

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør kur (1 og kurere

Betydning og bruk

som gjør frisk;
jamfør kur (1, 1)
Eksempel
  • preventiv og kurativ medisin

legedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er legedom i frisk luft

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går

livlig

adjektiv

Opphav

norrønt lífligr

Betydning og bruk

  1. full av liv;
    frisk, kvikk, munter
    Eksempel
    • et livlig barn;
    • livlig aktivitet;
    • en livlig diskusjon
  2. preget av aktivitet og virksomhet
    Eksempel
    • et livlig forretningsstrøk
    • brukt som adverb:
      • handelen gikk livlig
  3. sterk, intens
    Eksempel
    • ha livlig fantasi;
    • livlige farger

ekstraksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekstrahere
    Eksempel
    • ekstraksjon av fargestoffer;
    • en frisk kaffe med god ekstraksjon
  2. eldre betegnelse for herkomst, opprinnelse
    Eksempel
    • en hest med tvilsom ekstraksjon

konservere

verb

Opphav

av latin conservare ‘ta vare på’

Betydning og bruk

  1. ta vare på;
    beskytte mot ødeleggelse
    Eksempel
    • museets bygninger må konserveres
  2. få matvarer til å holde seg i mest mulig frisk tilstand så lenge som mulig, for eksempel med frysing, tørking, hermetisering, salting, sukring, røyking eller lignende
    Eksempel
    • tørking er ypperlig til å konservere all slags mat
    • brukt som adjektiv:
      • konserverte matvarer

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

kjernesunn

adjektiv

Betydning og bruk

tvers gjennom frisk og sunn
Eksempel
  • kjernesunn ungdom

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra tysk keck; beslektet med kvikk

Betydning og bruk

  1. grei, hyggelig, real
    Eksempel
    • en knakende kjekk kar
  2. om aktivitet, situasjon eller lignende: hyggelig, trivelig
    Eksempel
    • ha det kjekt;
    • gjøre noe kjekt i helgen
  3. tiltalende, attraktiv
    Eksempel
    • kjekk og pen
  4. Eksempel
    • være helt kjekk igjen
  5. nyttig, praktisk
    Eksempel
    • et kjekt plagg;
    • en kjekk bil
  6. modig, freidig
    Eksempel
    • det var svært så kjekk du er;
    • være kjekk i munnen