Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

hale/dra i land

Betydning og bruk

få i stand til slutt;
berge;
Se: hale, land
Eksempel
  • dra i land en avtale;
  • de halte seieren i land

kulturavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avtale om kulturelt samarbeid
Eksempel
  • en kulturavtale mellom nasjonene

listeforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avtale mellom politiske partier med egne kandidatlister om at deres stemmer skal regnes sammen ved valgoppgjøret

kjøpekontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skriftlig avtale om kjøp, underskrevet av kjøper og selger

kjøp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kaup; se kaup

Betydning og bruk

  1. det å skaffe seg noe mot betaling
    Eksempel
    • drive kjøp og salg
  2. avtale om handel
    Eksempel
    • de gikk fra kjøpet
  3. noe som er kjøpt
    Eksempel
    • vise fram sitt siste kjøp

Faste uttrykk

  • oven i kjøpet
    i tillegg til;
    til og med
  • på kjøpet
    i tillegg til det som er avtalt eller forventet
    • båtplass følger med på kjøpet av eiendommen;
    • da jeg kjøpte ny dress, fikk jeg med et slips på kjøpet
  • ta med på kjøpet
    måtte regne med;
    finne seg i
    • litt høyere strømutgifter får vi ta med på kjøpet

kjøpslå

verb

Opphav

norrønt kaupslaga; av lavtysk kopslagen, opprinnelig ‘avgjøre en handel ved håndslag’

Betydning og bruk

forhandle (om prisen på en vare eller tjeneste);
Eksempel
  • kjøpslå om prisen;
  • de politiske partiene kjøpslo om en avtale

kollektivavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(lønns)avtale for en gruppe ansatte

kontrahere

verb

Opphav

av latin contrahere ‘dra sammen’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. inngå en avtale om;
    bestille ved å skrive kontrakt
    Eksempel
    • kontrahere to nye fartøyer
    • brukt som adjektiv:
      • de kontraherende parter
  2. om muskel: trekke seg sammen

kontrakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kontrahere

Betydning og bruk

rettslig bindende avtale
Eksempel
  • inngå en kontrakt;
  • bryte kontrakten

kompromiss

substantiv intetkjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere

Betydning og bruk

avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
  • komme fram til et kompromiss