Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
68
oppslagsord
utgyte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
la strømme ut
Eksempel
utgyte
blod, tårer
refleksivt
:
Eksempel
utgyte
seg for en, om noe
–
komme med en omstendelig betroelse
eller
forklaring til en
eller
om noe
Artikkelside
være like klok
Betydning og bruk
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
;
Se:
klok
,
like
Eksempel
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettug
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
nøkkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
nykill
;
norrønt
lykill
Betydning og bruk
redskap til å åpne
eller
lukke en lås med
Eksempel
nøkkelen
står i døra
;
klirre med nøklene
som etterledd i ord som
bilnøkkel
entrénøkkel
universalnøkkel
redskap til å dreie, trekke opp
eller
justere noe med
som etterledd i ord som
fastnøkkel
skiftenøkkel
skrunøkkel
i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
Eksempel
god utdanning er
nøkkelen
til suksess i yrkeslivet
i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt
eller
løsning på noe innviklet
Eksempel
vitenskapen kan gi oss
nøkkelen
til denne gåten
;
nøkkelen
til et kodesystem
;
nøkkelen
til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
i ord som
nøkkelbedrift
nøkkelord
nøkkelperson
i
musikk
: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
som etterledd i ord som
c-nøkkel
f-nøkkel
g-nøkkel
veiledning for
arkivsystem
Artikkelside
at
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
trolig
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
Eksempel
hun sier at det snør
;
mange mener at levestandarden er høy nok
;
presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet
;
han beklager seg over at prisene er så høye
innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Eksempel
det at hun kom for sent, var veldig irriterende
;
det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende
;
politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er trist at hun ikke kan komme i morgen
;
det viste seg at løven hadde rømt
innleder en sammenligningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
Eksempel
laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem
;
det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil
;
de oppfattet det som at forelesningen var slutt
innleder en leddsetning som uttrykker følge
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
hun ble så glad at hun danset
;
det gikk så fort at det kilte i magen
;
de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
forutsatt at
,
slik at
,
sånn at
og
uten at
Eksempel
jeg er så glad at du kom
brukt i utrop
Eksempel
at du tør!
at de kunne være så dumme!
at du ikke har fortalt oss dette før!
de er så fine, at!
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
føre/skrive på kontoen for
Betydning og bruk
finne forklaring for
;
kunne klassifiseres innenfor
;
Se:
konto
Eksempel
katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold
;
beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader
Artikkelside
falsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
fallere
‘bedra’
Betydning og bruk
ikke virkelig
eller
egentlig
(1)
;
usann
Eksempel
gi en falsk forklaring
;
falske
forhåpninger
;
på
falske
premisser
;
falsk
alarm
uekte
(1)
;
imitert
Eksempel
falske
perler
;
falske
penger
;
falskt
pass
;
falsk
beskjedenhet
brukt som
adverb
skrive
falskt
villedende
,
upålitelig
,
troløs
Eksempel
falske
venner
;
gi et
falskt
bilde av noe
med urene toner
Eksempel
falsk sang
brukt som adverb:
hun synger falskt
Faste uttrykk
falsk krupp
krupplignende betennelse i strupehodet
;
jamfør
krupp
falsk nyhet
sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
de sprer falske nyheter på nettet
spille falskt
jukse i kortspill
Artikkelside
exit
2
II
adverb
Uttale
ekˊsit
Opphav
av
latin
exire
‘gå ut’
Betydning og bruk
(som går) ut, særlig i forklaring til skuespill eller avisoverskrifter
Eksempel
exit Nora
;
exit Brann i cupen
Artikkelside
etymologisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
etymologi
Eksempel
en
etymologisk
ordbok
;
en etymologisk forklaring av ordet
Faste uttrykk
etymologisk skrivemåte
rettskriving som retter seg etter et ords opphavlige form
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100