Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Eksempel
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Eksempel
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Eksempel
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Eksempel
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Eksempel
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Eksempel
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Eksempel
    • milde stiftelser

Faste uttrykk

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere
Artikkelside

minke

verb

Opphav

norrønt minka

Betydning og bruk

bli mindre;
gå nedover;
avta
Eksempel
  • det minker med barnetallet i skolen;
  • salget har minket merkbart i det siste;
  • lageret vårt minker;
  • kuling minkende til bris
  • brukt som adjektiv:
    • minkende vind

Faste uttrykk

  • minkende måne
Artikkelside

fallende måne

Betydning og bruk

måne i ne;
Se: falle
Artikkelside

himmellegeme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(større) legeme i verdensrommet
Eksempel
  • sol, måne, planeter, stjerner og andre himmellegemer
Artikkelside

drabant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tsjekkisk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: livvakt hos en fyrste
  3. måne til en planet;
Artikkelside

croissant

substantiv hankjønn

Uttale

kroasanˊg

Opphav

fra fransk ‘voksende (måne)'

Betydning og bruk

bakverk av butterdeig formet som en halvmåne
Artikkelside

østafor, austafor, østenfor

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på østsiden av
  2. brukt som adverb: på et sted lenger øst
    Eksempel
    • Dovrefjell og fjellstrøkene østafor

Faste uttrykk

  • østafor sol og vestafor måne
    på et fjernt, mystisk sted
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. tilta i størrelse, omfang;
    utvikle seg
    Eksempel
    • jenta har vokst 10 cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • kjøpe klær til å vokse i;
    • arbeidet vokste ham over hodet;
    • vokse seg sterk, frisk;
    • vokse av seg sykdommen, unotene;
    • barna vokste fra klærne sine;
    • det vokste fram et nytt skudd;
    • vokse opp i et godt hjem;
    • grenene har vokst sammen;
    • neglen vokser ut igjen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende måne
  2. øke i mengde, tall, styrke
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende harme, motvilje, uro
  3. gro;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells;
    • gode pedagoger vokser ikke på trær

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden, være langt imellom
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke vokse lenger
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere
  • vokse til
    bli voksen etter hvert
Artikkelside

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

selen

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk selene ‘måne’

Betydning og bruk

grålig ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside
Side 2 av 3