Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

jenke seg

Betydning og bruk

føye seg;
rette seg;
Se: jenke
Eksempel
  • jenke seg etter de andre;
  • det jenket seg etter hvert
Artikkelside

vokse til

Betydning og bruk

bli voksen etter hvert;
Se: vokse
Artikkelside

med tiden

Betydning og bruk

etter hvert;
Se: tid
Artikkelside

litt etter hvert

Betydning og bruk

litt om gangen;
Se: hver, litt
Eksempel
  • vi må ta det litt etter hvert
Artikkelside

med tid og stunder

Betydning og bruk

med tiden, etter hvert;
Se: stund
Artikkelside

avtegne seg

Betydning og bruk

komme til syne;
framtre i omriss (mot en bakgrunn);
Eksempel
  • åsen avtegnet seg mot himmelen;
  • etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

gymnas

substantiv intetkjønn

Uttale

gymnaˊs

Opphav

gjennom latin; fra gresk gymnasion ‘idrettsplass’

Betydning og bruk

  1. før 1974: videregående, linjedelt allmennskole som førte fram til examen artium;
  2. i det gamle Hellas: offentlig idrettsplass utenfor byen;
    sted der unge menn drev legemsøvelser og etter hvert også fikk intellektuell utdanning
Artikkelside

dryppe

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt drjúpa; beslektet med dråpe

Betydning og bruk

  1. falle i dråper
    Eksempel
    • det drypper fra taket;
    • det regner ikke så mye, men det drypper litt;
    • svetten drypper fra pannen
  2. gi fra seg dråper
    Eksempel
    • krana drypper;
    • klærne er så våte at de drypper
  3. la falle dråpevis;
    påføre væske i dråper;
    væte med dråper
    Eksempel
    • pasienten må dryppe øynene hver dag;
    • dryppe en stek;
    • dryppe nesen
  4. komme i små mengder eller litt etter litt
    Eksempel
    • etter hvert begynte det å dryppe inn litt penger fra salget
  5. oppstå fordeler som en konsekvens av en større hendelse eller lignende
    Eksempel
    • i forbindelse med det nye anlegget kan det dryppe et oppdrag og to på de lokale bedriftene
Artikkelside
Side 2 av 4