Bokmålsordboka
jenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jenke | jenker | jenka | har jenka | jenk! |
| jenket | har jenket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jenka + substantiv | jenka + substantiv | den/det jenka + substantiv | jenka + substantiv | jenkende |
| jenket + substantiv | jenket + substantiv | den/det jenkede + substantiv | jenkede + substantiv | |
| den/det jenkete + substantiv | jenkete + substantiv | |||
Opphav
av jevnBetydning og bruk
Eksempel
- jenke prisene etter etterspørselen
Faste uttrykk
- jenke segføye seg;
rette seg- jenke seg etter de andre;
- det jenket seg etter hvert