Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
vonom
,
vonoms
adverb
Opphav
gammel
dativ
flertall
av
I von
Betydning og bruk
foran
komparativ
: heller
Faste uttrykk
vonom før
heller snart
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde
eller
utstrekning
Eksempel
kjent i
vide
kretser
;
den store,
vide
verden
;
vidt
utsyn
;
døra stod på
vid
vegg,
vidt
gap
;
buksa er for
vid
i livet
;
vide
sletter
som adverb
:
være
vidt
bereist
omfangsrik
Eksempel
i
vid
betydning
;
en
vid
definisjon
;
kultur er et
vidt
begrep
som substantiv
:
snakke i det
vide
og det brede
som adverb
: langt
Eksempel
så
vidt
slippe unna
–
med nød og neppe
;
la henne være i fred, så
vidt
du vet det!
så
vidt
jeg vet, er det riktig
;
ord med
vidt
forskjellig betydning
;
nå går det for
vidt
!
reise
vidt
omkring
lenger fram
;
i
komparativ
, oftest
som adverb
: ytterligere
Eksempel
jeg har ikke (noe)
videre
lyst
–
ikke (noe) særlig lyst
;
og så
videre
–
forkorting
osv.
;
videre
må en være klar over at ...
;
la saken gå
videre
til neste instans
;
reise
videre
;
vedta noe uten
videre
diskusjon
som substantiv
:
Faste uttrykk
for så vidt
til en viss grad
inntil videre
til så lenge, foreløpig
uten videre
uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside
vestre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vestri
;
egentlig
komparativ
av
vest
(
3
III)
Betydning og bruk
som er lengst vest
Eksempel
i den
vestre
delen
;
de
vestre
bydelene
i stedsnavn:
Eksempel
Vestre
Toten
Artikkelside
verre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verri
,
komparativ
av
ond
,
vond
;
jamfør
verst
(
2
II)
Betydning og bruk
svakere, dårligere
;
mer tvilsom
Eksempel
pasienten er blitt
verre
;
mange er
verre
enn henne
galere, vanskeligere, mer plagsom, mer uheldig
Eksempel
stort
verre
kan det ikke bli
;
jo mer du klager, jo
verre
blir det
;
dette blir
verre
og
verre
–
stadig verre
;
en skjebne
verre
enn døden
;
det kunne lett ha gått
verre
;
det som
verre
var
Eksempel
streve
verre
–
streve fælt
Faste uttrykk
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder
eller
i nokså tidlig voksen alder
Eksempel
unge
mennesker
;
en blottende
ung
kvinne
–
se
blottende
;
subst:
underholdning for gammel og
ung
eller
unge
og gamle
–
for alle slags mennesker
i nedlatende tiltale fra eldre:
unge
mann!
som er tidlig i livet, også om barndom
Eksempel
gjøre bitre erfaringer i så
ung
alder
frisk
(
2
II)
,
ny
(
2
II)
Eksempel
unge
skudd om våren
;
kybernetikk er en
ung
vitenskap
som særpreger ungdom, ungdommelig
Eksempel
holde seg
ung
og slank
som hører til generasjonen etter
Eksempel
unge
Pettersen
–
Pettersen junior
;
den yngre
–
junior ;
forkorting
d.y.
;
subst:
de
unge
bodde i annen etasje og de gamle i første
i
komparativ
: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
Eksempel
en yngre dame
i
komparativ
: nyere, senere
Eksempel
et funn fra yngre steinalder
Artikkelside
undre
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
komparativ
av
under
(
2
II)
;
jamfør
underst
Betydning og bruk
som er lenger nede, lavere
Eksempel
det
undre
laget
;
fire
undre
seil
Artikkelside
sør
2
II
,
syd
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
komparativ
syðri
;
jamfør
søndre
Betydning og bruk
i
eller
mot
sør
(
1
I)
Eksempel
dra
sør
gjennom dalen
;
nordlendingene seilte
sør
til Bergen
om beliggenhet:
Eksempel
Drøbak ligger
sør
for Oslo
;
de slo seg til
sør
i landet
;
lengst
sør
på øya
Artikkelside
superlativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
(
gradus
)
superlativus
‘den høyeste (grad)'
Betydning og bruk
i grammatikk
: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb
;
jamfør
positiv
(
1
I)
og
komparativ
(
1
I)
Eksempel
‘best’ er
superlativ
av ‘god’
;
absolutt
superlativ
–
superlativ som viser høy grad, uten sammenligning (
for eksempel
‘med største fornøyelse’) ; se
absolutt
(
2
II)
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
langsom
,
treg
Eksempel
sen
i vendingen
;
ikke være
sen
om å
–
skynde seg
;
arbeide
sent
;
klokka går for
sent
–
går for sakte
;
glemme
sent
møysommelig, som krever lang tid
et
sent
arbeid
som lar vente på seg
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
være
sent
ute
;
bedre
sent
enn aldri
;
sent
eller aldri
–
(først) når lang tid er gått
i
komparativ
:
før eller
senere
;
senere
slekter
–
slekter som kom(mer) etterpå
i
superlativ
: siste frist
ha noe ferdig
senest
tirsdag
langt framskreden
Eksempel
i
sen
middelalder
;
sene
kvelden
i
komparativ
:
i den
senere
tid
Faste uttrykk
sent og tidlig
til stadighet
Artikkelside
semmer
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
sämre
komparativ
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
semre saker
Artikkelside
Nynorskordboka
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100