Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tilgodehavende

substantiv intetkjønn

Opphav

av ha til gode

Betydning og bruk

pengesum eller lignende som en har til gode

Artikkelside

avfinne

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘bli kvitt en, betale en ens tilgodehavende’

Faste uttrykk

avfinne seg med
måtte akseptere, finne seg i
hun må avfinne seg med sin skjebne;
han måtte avfinne seg med det svaret

Artikkelside

separatist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som (sammen med andre) skiller seg ut fra en større gruppe for å danne et eget samfunn, en egen retning eller lignende;
tilhenger av separatisme
i jus: kreditor som får dekning for sitt tilgodehavende før den egentlige konkursbehandlingen

Artikkelside

avregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppgjør med utbetaling av tilgodehavende, særlig lønn;

utligning, saldering

Eksempel

avslutte en avregning;
sette opp en avregning

Artikkelside

clearingkonto

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konto for tilgodehavende

Artikkelside

fordring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fordre (2);

tilgodehavende;

krav (, 1)

Eksempel

ha små fordringer;
gjøre fordring på noe;
innkassere sine fordringer;
utestående fordringer

Artikkelside

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av credere ‘betro’

Betydning og bruk

side eller kolonne i et regnskap der en fører opp innbetalte summer eller tilgodehavende;

motsatt debet

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tilgodehavande

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pengesum eller liknande som ein har til gode

Artikkelside

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av credere ‘fortru, tru til’

Tyding og bruk

side eller kolonne i ein rekneskap der ein fører opp innbetalte summar eller tilgodehavande;

motsett debet

Artikkelside

avrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppgjer med utbetaling av tilgodehavande, særleg løn;

utlikning, saldering

Døme

pengane kjem med endeleg avrekning

Artikkelside

clearing

substantiv hokjønn

Uttale

kleˊring

Opphav

frå engelsk , av clear ‘klarere, greie ut’

Tyding og bruk

oppgjer, avrekning av tilgodehavande mellom fleire partar (særleg mellom bankar eller mellom land)

Artikkelside

clearingkonto

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konto for tilgodehavande

Artikkelside