Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
157 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

teori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det å se på, granske’

Betydning og bruk

  1. antakelse som skal beskrive eller forklare et visst forhold
    Eksempel
    • sette fram en ny teori;
    • politiet har mange ulike teorier;
    • teorien om det store smellet
  2. samling av grunnsetninger, lover eller regelmessigheter innenfor tankesystem, vitenskap eller kunst;
    motsatt praksis (1)
    Eksempel
    • mekanisk teori;
    • det kan være vanskelig å forene teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    strengt tatt, i prinsippet
    • avisen er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

teoribygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er særlig opptatt av å utvikle vitenskapelige eller politiske teorier;
Artikkelside

teoretisere

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. utvikle eller diskutere teorier om noe
    Eksempel
    • boka teoretiserer litterære opplevelser
  2. gjøre overdrevet abstrakt (3, 1) og teoretisk (1);
    Eksempel
    • teoretisere skolen;
    • problemet blir altfor ofte bare teoretisert
Artikkelside

teoretiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør teoretisk

Betydning og bruk

  1. person som gransker, kjenner godt til eller er opptatt av teori
    Eksempel
    • han er teoretikeren i partiet
  2. person som utvikler teorier innenfor vitenskap eller politikk;
    Eksempel
    • en sentral teoretiker innenfor moderne sosiologi
  3. person med anlegg for tankevirksomhet og teori (2);
    til forskjell fra praktiker (2)
    Eksempel
    • en ubehjelpelig teoretiker;
    • ha en god sammensetning av teoretikere og praktikere
Artikkelside

driste seg

Betydning og bruk

ha mot til å bevege seg i en retning;
Se: driste
Eksempel
  • driste seg ut på isen;
  • driste seg hjem;
  • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Artikkelside

slå beina vekk under

Betydning og bruk

fjerne grunnlaget for;
Se: bein
Eksempel
  • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. utøvelse, anvendelse i livet;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • omsette teorier i praksis
  2. faglig, yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
    • advokatpraksis, legepraksis
  3. Eksempel
    • skaffe seg praksis
    • praktisk opplæring
      • elevene er ute i praksis
  4. skikk og bruk
    Eksempel
    • ifølge gjeldende praksis
Artikkelside

driste

verb

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å bevege seg i en retning;
    våge seg
    • driste seg ut på isen;
    • driste seg hjem;
    • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
  • driste seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2), tore (2, 1)
    • driste seg til å ta det siste kakestykket;
    • driste seg til å si sin mening;
    • de dristet seg til en tur ut i uværet
Artikkelside

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein …
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

teori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. hypotese sett fram for å forklare eit visst tilhøve
    Døme
    • lansere ein ny teori;
    • detektiven har kome fram til ein teori;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. samling av grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller ein kunst;
    motsett praksis (1)
    Døme
    • økonomisk teori;
    • det er skilnad på teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    sant å seie, i prinsippet
    • avisa er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

standardverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. klassisk (2) verk i musikk eller litteratur
    Døme
    • standardverk av Beethoven og Bach
  2. bok som er autoritativ innan eit område, og gjerne brukt som ei grunnbok i eit fag eller på eit område
    Døme
    • eit standardverk i økonomisk teori;
    • eit standarverk innan kokebøker
Artikkelside

standardmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. modell (3) av vare eller teneste utan ekstra utstyr
    Døme
    • standardmodellen til Volvo
  2. i fysikk: etablert fysisk teori om elementærpartiklane som er i naturen og korleis dei verkar med kvarandre
Artikkelside

i teorien

Tyding og bruk

sant å seie, i prinsippet;
Sjå: teori
Døme
  • avisa er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

teoretikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør teoretisk

Tyding og bruk

  1. person som granskar, kjenner godt til eller er oppteken av teori
    Døme
    • ein av dei leiande teoretikarane i partiet
  2. person som utviklar teoriar innanfor vitskap eller politikk;
    Døme
    • ein sentral teoretikar innan moderne språkvitskap
  3. person med anlegg for tankeverksemd og teori (2);
    til skilnad frå praktikar (2)
    Døme
    • ein tørr teoretikar;
    • ha bruk for både teoretikarar og praktikarar
Artikkelside

tankebygnad

substantiv hankjønn

tankebygning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tankesystem, konstruksjon i eller med tankane;
Døme
  • filosofiske tankebygnader
Artikkelside

sosialisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (økonomisk og politisk teori om eit) samfunnssystem der staten rår over produksjonsmidla og fordeler utbytet
  2. samfunnsordning der ein har gjennomført sosialisme (1);
    klasselaust samfunn utan utbyting (2
Artikkelside

tilslutning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon seier seg samd i ein idé, ei meining, eit forslag eller liknande;
    Døme
    • få tilslutning for ein teori

Faste uttrykk

Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av prattein ‘gjere, handle’

Tyding og bruk

  1. handling, verksemd som røynleggjer, set ut i livet, realiserer ein teori, plan eller ei lære
    Døme
    • det spørst korleis lova verkar i praksis
  2. yrkesverksemd, fagleg gjeremål
    Døme
    • advokatpraksis
  3. øving, yrkesrøynsle
    Døme
    • skaffe seg praksis – praktisk opplæring
  4. skikk og bruk
    Døme
    • i samsvar med vanleg praksis
Artikkelside

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
Artikkelside
Side 1 av 10