Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

straffbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som det er fastsatt straff for i en lov;
Eksempel
  • en straffbar handling

påtalemyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
    Eksempel
    • riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
  2. makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)

rulleblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: skjema med opplysninger om den enkelte vernepliktige
  2. opplysninger om straffbare forhold som politi har om en person;
    vandel, omdømme
    Eksempel
    • ha alvorlige lovbrudd på rullebladet;
    • personer med kriminelt rulleblad;
    • en mann med et fremragende rulleblad

Faste uttrykk

  • rent rulleblad
    plettfri vandel

riksrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i saker reist mot statsråder og medlemmer av Stortinget og Høyesterett for straffbare forhold i tjenesten

individualprevensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: virkning en antar at straff har for å holde en gjerningsperson fra nye straffbare handlinger

handling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • straffbare handlinger;
    • gå til handling;
    • vise noe i ord og handling
  2. Eksempel
    • kirkelige handlinger
  3. forløp av begivenheter i film, skuespill eller litterært verk
    Eksempel
    • filmen mangler en skikkelig handling;
    • handlingen i boka er lagt til utlandet

strafferett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettsregler som gjelder for straffbare handlinger

spesialprevensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den virkning en antar at straff har med hensyn til å avholde en lovbryter fra nye straffbare handlinger;
til forskjell fra generalprevensjon

begå

verb

Uttale

begåˊ

Opphav

fra lavtysk ‘gå hen til’

Betydning og bruk

gjøre seg skyldig i;
utøve;
utføre
Eksempel
  • begå selvmord;
  • begå en dumhet;
  • folk som begår straffbare handlinger;
  • rusavhengige som begår kriminalitet;
  • hun begikk den feilen at hun stolte på ham

Nynorskordboka 5 oppslagsord

straffbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som det er sett straff for i ei lov;

påtalemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt til å reise påtale (1, 2)
    Døme
    • den øvste påtalemakta ligg til Kongen i statsråd
  2. offentleg tenestemakt som reiser påtale (1, 2) for straffbare handlingar
    Døme
    • nekte å forklare seg for påtalemakta

rulleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig
  2. opplysningar om straffbare forhold som politi har om ein person;
    vandel, omdøme
    Døme
    • folk med kriminelt rulleblad;
    • ha ei fartsbot på rullebladet;
    • ein organisasjon med eit lurvete rulleblad

Faste uttrykk

  • reint rulleblad
    lytefri vandel

individualprevensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: verknad ein reknar med at straff har til å halde ein gjerningsperson frå nye straffbare handlingar

etterforske

etterforska

verb

Tyding og bruk

undersøkje mogleg kriminell handling, ulykke eller liknande for å finne ut kva som har skjedd, og om det ligg føre straffbare forhold;
Døme
  • etterforske eit mord