Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

steke, steike

verb

Betydning og bruk

  1. tilberede mat med sterk varme og uten vann;
    til forskjell fra koke (2, 2)
    Eksempel
    • steke fisk;
    • steke flesk i panne;
    • de stekte lam på spidd;
    • han steker brødet i stekeovnen
    • brukt som adjektiv:
      • stekt egg;
      • stekt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Eksempel
    • nå må du faen steike meg passe deg!
  3. utsette for sterk varme
    Eksempel
    • sitte og steke seg i sola
  4. om varmekilde: gi fra seg sterk varme;
    jamfør stekende
    Eksempel
    • sola stekte hele dagen

Faste uttrykk

  • banne og steike
    banne kraftig
    • han slår i bordet og banner og steiker
  • steke i sitt eget fett
    bli rammet av egne handlinger
Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

speile egg

Betydning og bruk

steke speilegg;
Se: speile
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (6)
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

stek 2, steik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk varme, særlig fra sola;
    jamfør solstek
    Eksempel
    • arbeide midt i steken
  2. det å steke (1) eller bli stekt

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
Artikkelside

speile

verb

Betydning og bruk

gi eller gjengi bilde av
Eksempel
  • sjøen speilte åsene omkring

Faste uttrykk

  • speile av
    gi et inntrykk av;
    jamfør avspeile
    • filmen speiler av samfunnsmessige forhold
  • speile egg
    steke speilegg
  • speile seg
    • se seg i speilet
      • hun står og speiler seg
    • vise seg på en speilflate (2)
      • landskapet speilte seg i vannet
Artikkelside

gryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grýta

Betydning og bruk

  1. kar til å koke eller steke i
    Eksempel
    • en gryte med grøt;
    • fres løk i en gryte med smør
  2. Eksempel
    • servere en gryte
  3. avrundet søkk i terrenget
    Eksempel
    • vannet ligger i en gryte omgitt av åser

Faste uttrykk

  • små gryter har også ører
    barn oppfatter også det som voksne snakker om
Artikkelside

fett

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig nøytrum av fet

Betydning og bruk

  1. organisk stoff av glyserol og fettsyrer;
    Eksempel
    • animalsk og vegetabilsk fett;
    • helmelk inneholder 3,5 % fett;
    • bruke lite fett i kosten;
    • få fett på kroppen
  2. fett (1) som stoff til å steke i eller til teknisk bruk
    Eksempel
    • steke i fett;
    • smøre med fett

Faste uttrykk

  • steke i sitt eget fett
    bli rammet av egne handlinger
  • være ett fett
    være hipp som happ;
    være likegyldig
Artikkelside

kakejern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jern (3) til å steke kaker i;
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?
Artikkelside

standar

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. oppståande stong eller stake;
    vertikal støtte eller avstivar i trekonstruksjon
  2. loddrett borehol;
    til skilnad frå liggjar (1)
Artikkelside

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
  2. bestemme kva ein skal gjere;
    planleggje
    Døme
    • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
    • vi staka oss opp ei ny retning
Artikkelside

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
Artikkelside

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data
Artikkelside

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
  • kvitmåla stakitt
Artikkelside

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'

Tyding og bruk

kople
Døme
  • sjalte inn førstegiret

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    sortere vekk;
    skyve ut;
    vrake
Artikkelside

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtene
Artikkelside
Side 1 av 9