stas
substantiv hankjønn
Opphav
av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- hele stasenalt sammen
- på stas(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
- til stastil pynt