Розширений пошук

123 результатів

Словник букмола 74 oppslagsord

start

іменник чоловічий

Походження

fra engelsk; jamfør starte

Значення та вживання

  1. det å begynne på noe;
    Приклад
    • foretaket fikk en dårlig start;
    • turen var vellykket helt fra starten
  2. det å starte (på signal) i en idrettskonkurranse
    Приклад
    • konkurransen fra start til mål;
    • 15 lag stilte til start i stafetten;
    • hele feltet fikk en god start;
    • være raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, kjøretøy eller lignende)
    Приклад
    • start på motoren

starte

дієслово

Походження

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Значення та вживання

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Приклад
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Приклад
    • startnummer 13 starter;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Приклад
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Приклад
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Приклад
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Фіксовані вирази

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart

utgangsfart

іменник чоловічий

Значення та вживання

fart som noe har like etter start

føring

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av føre (4

Значення та вживання

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Приклад
    • føring av varer
  2. Приклад
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Приклад
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Приклад
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. Приклад
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Приклад
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig

pupp

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • ha store pupper;
  • barnet får pupp;
  • hun gir barnet pupp

Фіксовані вирази

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • en fest med full pupp og hæla i taket;
    • vi skal gi full pupp fra start til mål

utbrudd, utbrott

іменник середній

Походження

av utbryte

Значення та вживання

  1. plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
    Приклад
    • utbruddet av omgangssyke;
    • vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
  2. det at en hvilende sykdom som herpes eller eksem gir symptomer som utslett, sår eller lignende
  3. i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
    Приклад
    • tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
  4. plutselig følelsesuttrykk;
    brå ytring;
    Приклад
    • komme med et rasende utbrudd

trå 3

прикметник

Походження

norrønt þrár

Значення та вживання

  1. som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer;
    treg (2), usmidig
    Приклад
    • en trå dør;
    • få en trå start
  2. med vond smak eller konsistens;
    Приклад
    • trått flesk

Фіксовані вирази

  • gå trått
    • forløpe med lite fart eller liten framdrift;
      gå tregt
      • det gikk trått å komme i gang med arbeidet
    • kjennes tungt
      • livet går litt trått innimellom;
      • samværet gikk trått i starten
  • trått føre
    føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
    • snøværet gav trått føre i skiløypa

skipbrudd, skipbrott

іменник середній

Походження

norrønt skipbrot

Значення та вживання

  1. det at et skip synker eller blir ødelagt;
    Приклад
    • lide skipbrudd;
    • hun led skipbrudd like utenfor Kappstaden;
    • han var i flere skipbrudd under krigen
  2. i overført betydning: det at noe eller noen mislykkes
    Приклад
    • valget var et totalt skipbrudd for politikeren;
    • prosjektet led skipbrudd allerede før start

bånn

іменник чоловічий

Походження

samme opprinnelse som bunn (1

Значення та вживання

Приклад
  • trå klampen i bånn

Фіксовані вирази

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig

bånn gass

Значення та вживання

Se: gass, bånn
  1. full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
    Приклад
    • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
  2. maksimal innsats, kraft eller intensitet
    Приклад
    • lagene gav bånn gass fra start

Словник нюношка 49 oppslagsord

start

іменник чоловічий

Походження

frå engelsk; jamfør starte

Значення та вживання

  1. det å byrje på noko;
    Приклад
    • tiltaket fekk ein lovande start;
    • turen var vellykka heilt frå starten
  2. det å starte (på signal) i ei idrettstevling
    Приклад
    • leie ei tevling frå start til mål;
    • heile feltet fekk ein god start;
    • vere raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, køyretøy eller liknande)
    Приклад
    • få start på motoren

starte

starta

дієслово

Походження

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Значення та вживання

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Приклад
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Приклад
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Приклад
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Приклад
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Приклад
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Фіксовані вирази

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart

utbrot, utbrott

іменник середній

Походження

av bryte

Значення та вживання

  1. plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
    Приклад
    • vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
    • utbrotet av epidemien
  2. det at ein kvilande sjukdom som herpes, eksem eller liknande gjev symptom i form av sår, utslett og liknande
  3. i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
    Приклад
    • tre syklistar prøvde med eit utbrot
  4. brått kjensleuttrykk;
    brå ytring;
    Приклад
    • kome med eit rasande utbrot

trå 2

прикметник

Походження

norrønt þrár

Значення та вживання

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Приклад
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Приклад
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Приклад
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Фіксовані вирази

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa

temporitt

іменник середній

Значення та вживання

sykkelritt med individuell start der utøvarane blir rangerte etter tid

rykkje tilbake til start

Значення та вживання

starte på nytt eller frå byrjinga att;
Sjå: rykkje
Приклад
  • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

дієслово

Походження

norrønt rykkja

Значення та вживання

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Приклад
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Приклад
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Приклад
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Приклад
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Фіксовані вирази

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

veke

іменник жіночий

Походження

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Значення та вживання

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Приклад
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Приклад
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Приклад
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Фіксовані вирази

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka

svak

прикметник

Походження

av lågtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Приклад
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Приклад
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Приклад
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Приклад
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Приклад
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

stille 5

stilla

дієслово

Походження

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Значення та вживання

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Приклад
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Приклад
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Приклад
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk