Bokmålsordboka
utbrudd, utbrott
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et utbrott | utbrottet | utbrott | utbrottautbrottene |
| et utbrudd | utbruddet | utbrudd | utbruddautbruddene |
Походження
av utbryteЗначення та вживання
- plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
Приклад
- utbruddet av omgangssyke;
- vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
- som etterledd i ord som
- E. coliutbrudd
- krigsutbrudd
- vulkanutbrudd
- i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
Приклад
- tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
Приклад
- komme med et rasende utbrudd
- som etterledd i ord som
- følelsesutbrudd
- gledesutbrudd
- latterutbrudd