Bokmålsordboka
besk, beisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beisk | beiskt | beiske | beiske |
| besk | beskt | beske | beske |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| beiskere | beiskest | beiskeste |
| beskere | beskest | beskeste |
Opphav
norrønt beiskr, opprinnelig ‘bitende’Betydning og bruk
- om smak: sterk og bitter
Eksempel
- besk kaffe
- brukt som adverb:
- ølet smakte beskt
- i overført betydning: skarp, bitter
Eksempel
- besk humor