Bokmålsordboka
bestemmelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bestemmelse | bestemmelsen | bestemmelser | bestemmelsene |
Uttale
bestemˊmelseBetydning og bruk
- det å bestemme (1);
Eksempel
- ta en bestemmelse
Eksempel
- min opprinnelige bestemmelse;
- menneskene haster mot sin bestemmelse
- i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
Eksempel
- artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv
Faste uttrykk
- dobbelt bestemmelsesubstantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
- ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse