Bokmålsordboka
treg
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
treg | tregt | trege | trege |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
tregere | tregest | tregeste |
Opphav
norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’Betydning og bruk
- sen, langsom, som fungerer trått
Eksempel
- arbeidet går tregt;
- treg fordøyelse, mage, avføring;
- være treg i oppfattelsen – dum, sentenkt
- fys. i forbindelsen
Faste uttrykk
- treg massei fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra