Bokmålsordboka
dum
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dum | dumt | dumme | dumme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| dummere | dummest | dummeste |
Opphav
norrønt dumbr ‘stum’Betydning og bruk
- som har eller er preget av liten forstand (1);
Eksempel
- et dumt spørsmål;
- dum som en sau;
- fullt så dum er jeg ikke;
- det var ingen dum idé!
- du er ikke så dum, du!
- det er det dummeste jeg har hørt
Faste uttrykk
- stokk dummed veldig liten forstand