Розширений пошук

79 результатів

Словник букмола 27 oppslagsord

støtt

прислівник

Значення та вживання

støte, støyte

дієслово

Походження

norrønt steyta

Значення та вживання

  1. Приклад
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Приклад
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Приклад
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Приклад
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Приклад
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Фіксовані вирази

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke

støtte 2

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. bære, holde oppe
    Приклад
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. Приклад
    • støtte hodet i hendene;
    • støtte ryggen mot en stein;
    • støtte seg til noe
  3. søke hjelp, bistand
    Приклад
    • jeg får støtte meg til deg
    • holde seg til, bygge på
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  4. yte hjelp
    Приклад
    • støtte de streikende
    • som adverb i presens partisipp:
      • tre støttende til
    • gi sin tilslutning til
      • støtte en god sak;
      • støtte et forslag

Фіксовані вирази

  • støtte opp
    sette støtter under

stø 3

прикметник

Походження

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Значення та вживання

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Приклад
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Приклад
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Приклад
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Приклад
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Приклад
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

i tide og utide

Значення та вживання

hele tiden;
Se: tid, utid
Приклад
  • de kommer innom i tide og utide

utid

іменник незмінні

Значення та вживання

upassende tidspunkt

Фіксовані вирази

  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i utide
    på et upassende tidspunkt;
    uten hensikt eller grunn
    • snakke i utide

titt og ofte

Значення та вживання

Приклад
  • han kommer titt og ofte innom

jamt og samt

Значення та вживання

støtt og stadig;
Se: jevn, samt

hele tiden

Значення та вживання

alltid;
Se: hel, tid
Приклад
  • han avbryter hele tiden

støtt og stadig

Значення та вживання

hele tiden;
jevnlig, ofte;
Приклад
  • hun er støtt og stadig på kafeen

Словник нюношка 52 oppslagsord

stø 4

дієслово

Походження

norrønt stǿða

Значення та вживання

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3)
    Приклад
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Приклад
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Приклад
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Фіксовані вирази

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra

støtte 2

støtta

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

stø 3

прикметник

Походження

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Значення та вживання

  1. som står fast og godt;
    Приклад
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Приклад
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Приклад
    • vere stø på handa, foten
  4. Приклад
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Приклад
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Приклад
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

sivåt

прикметник

Походження

av si-

Значення та вживання

våt inn til skinnet;
våt støtt
Приклад
  • gå sivåt

i tide og utide

Значення та вживання

heile tida;
Sjå: tid, utid
Приклад
  • dei kjem innom i tide og utide;
  • mase i tide og utide

utid

іменник жіночий

Значення та вживання

ulagleg tidspunkt
Приклад
  • skje på ei utid

Фіксовані вирази

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide

seint og tidleg

Значення та вживання

støtt og stendig;
jamt og ofte;
Sjå: sein, tidleg

sein

прикметник

Походження

norrønt seinn

Значення та вживання

  1. som tek lang tid;
    Приклад
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Приклад
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Приклад
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Приклад
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Приклад
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Приклад
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Приклад
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Фіксовані вирази

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

heile tida

Значення та вживання

støtt og stadig;
alltid;
Sjå: heil, tid
Приклад
  • vi vart avbrotne heile tida

støtt og stadig

Значення та вживання

heile tida;
jamnleg, ofte;
Sjå: stadig
Приклад
  • han er støtt og stadig på stadion