Bokmålsordboka
tørne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tørne | tørner | tørna | har tørna | tørn! |
tørnet | har tørnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tørna + substantiv | tørna + substantiv | den/det tørna + substantiv | tørna + substantiv | tørnende |
tørnet + substantiv | tørnet + substantiv | den/det tørnede + substantiv | tørnede + substantiv | |
den/det tørnete + substantiv | tørnete + substantiv |
Opphav
engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- tørne inngå av vakt
- han gikk under dekk for å tørne inn
- tørne utgå på arbeid
- tørn ut grytidlig om morgenen