Bokmålsordboka
stødig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stødig | stødig | stødige | stødige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stødigere | stødigst | stødigste |
Походження
norrønt stǫðugr; av stadЗначення та вживання
- som ikke vakler eller velter;
Приклад
- gjerdet var stødig og godt;
- en bred og mye stødigere kajakk
- forutsigbar i væremåte og handlemåte;
Приклад
- en stødig kar;
- en stødig og trygg sjåfør
- brukt som adverb:
- kjøre stødig og sikkert
- som har jevn kurs eller retning;bent fram, stø (3, 4)
Приклад
- en stødig kurs
- brukt som adverb:
- kursen går stødig mot nord
- uten påfallende avbrudd eller skift;rolig, jevn (4)
Приклад
- vinden var frisk og stødig