Nynorskordboka
stødig, stødug
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stødig | stødig | stødige | stødige |
| stødug | stødug | støduge | støduge |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stødigare | stødigast | stødigaste |
| stødugare | stødugast | stødugaste |
Походження
norrønt stǫðugr; av stad (1Значення та вживання
- som ikkje vaklar eller veltar;
Приклад
- gjerdet var stødig og godt;
- dette er den stødigaste båten;
- køyre stødig og sikkert
- føreseieleg i veremåte og handlemåte;
Приклад
- ei stødig jente;
- ein trygg og stødig sjåfør
- brukt som adverb:
- køyre stødig og sikkert
- med jamn kurs eller retning;beint fram, stø (3, 4)
Приклад
- ein stødig kurs
- brukt som adverb:
- kursen gjekk stødig mot sør