Bokmålsordboka
stand 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stand | standen | stander | standene |
Opphav
av foreldet stande ‘stå’Betydning og bruk
- det å stå (i bestemt stilling)
Eksempel
- hunden fikk stand (på ryper)
- i sammensetninger:
- barometerstand, oljestand, vannstand
- også i sammensetninger som:
- anstand, avstand, motstand, påstand
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- være i god, dårlig stand;
- være ute av stand til – ikke makte
- livsvilkår, stilling
- leve i ugift stand
- i sammensetninger:
- ektestand, ungkarsstand
- sosial rang
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
Faste uttrykk
- få/stelle/lage i standlage til, organsiere;
ordne- de fikk i stand et stort selskap;
- han stelte i stand til jul;
- de lagde i stand en utstilling
- holde standikke gi etter eller svikte;
stå fast- soldatene holdt stand mot angrepet;
- regnværet holder stand ut uka
- sette/gjøre i standfå i orden;
ordne, reparere- de satte i stand hagen;
- hun gjorde i stand rommene
- være i stand tilha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie- du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
- hun var ikke i stand til å komme på jobb