Avansert søk

359 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger

fratredelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling;

fratre

verb

Opphav

jamfør tre (3

Betydning og bruk

slutte, trekke seg tilbake
Eksempel
  • fratre embetet sitt;
  • han fratrådte stillingen som generalsekretær

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet

begrave

verb

Uttale

begraˊve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • begrave de døde;
    • hun ligger begravet i Paris
  2. Eksempel
    • huset ble begravet av snømassene

Faste uttrykk

  • begrave seg i
    la seg oppsluke av
    • begrave seg i hardt arbeid
  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet

forlik

substantiv intetkjønn

Uttale

fårˋlik; fårliˊk

Opphav

fra lavtysk; av forlike

Betydning og bruk

Eksempel
  • slutte forlik;
  • inngå forlik;
  • møtet endte i forlik

forlike

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for- (2

Betydning og bruk

få til å bli enige;
Eksempel
  • forlike de stridende parter
  • brukt som adjektiv
    • bli forlikte om saken;
    • de var venner og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjøre forlik;
    slutte fred;
    bli enig
    • partiene har vanskelig for å forlike seg;
    • jeg har forliket meg med situasjonen

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!

avlede, avleie

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avlede varme;
    • avlede mistanken fra noen;
    • musikken avledet tankene deres;
    • avlede oppmerksomheten fra noen
  2. danne som resultat (av), med utgangspunkt (i), slutte seg til (av noe annet)
    Eksempel
    • avlede et nytt stoff av oljen;
    • av denne påstanden kan vi avlede at …
  3. i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av forstavelser, endelser og/eller lydendringer
    Eksempel
    • ‘dømme’ er avledet av ‘dom’

Nynorskordboka 180 oppslagsord

slutte

slutta

verb

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lagprivat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)

slute 2

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta; av slote

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om

skeie 2

skeia

verb

Opphav

lågtysk scheiden ‘skilje’

Tyding og bruk

  1. gje avskil
    Døme
    • bli skeia frå jobben
  2. til sjøs: slutte å arbeide
    Døme
    • skeie ut før tida

mønstre

mønstra

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mønster

Tyding og bruk

  1. sjå nøye på;
    granske kritisk;
    Døme
    • kongen mønstrar troppane;
    • han mønstra henne frå topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Døme
    • trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
  3. tilsetje i teneste på fartøy;
    ta teneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå frå borde;
    slutte i teneste på fartøy
    • ho mønstra av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstra på som 16-åring

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar

heilhjarta

adjektiv

Tyding og bruk

utan tvil eller atterhald;
av fullt hjarte;
fullt og heilt
Døme
  • dei venta heilhjarta oppslutning om tiltaket;
  • ein heilhjarta innsats
  • brukt som adverb
    • slutte heilhjarta opp om prosjektet

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne

sine 1

sina

verb

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

slutte å gje mjølk (dei siste vekene føre ein ny fødsel)
Døme
  • kua sina av, bort, opp, utor

helseproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med eller trugsmål mot helsa (1
Døme
  • ha diabetes og andre helseproblem;
  • han har slitt med helseproblem heile livet;
  • ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema;
  • fedme er eit aukande helseproblem i mange land