Bokmålsordboka
vrang
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vrang | vrangt | vrange | vrange |
Opphav
norrønt (v)rangrBetydning og bruk
- som adverb:;med innsiden ut, vrengt
Eksempel
- ta genseren vrangt på;
- strikke rett og vrangt
- som substantiv:
- strikke en rett og en vrang
- som ikke er rett, falsk
Eksempel
- felle vrange dommer
Eksempel
- ikke vær så vrang, da!
- være vrien og vrang;
- være vrang i ord;
- minstegutten, hesten slo seg vrang – ble motvillig, gjenstridig;
- motoren slo seg vrang – ville ikke virke;
- alt gikk vrangt – galt