Bokmålsordboka
stumpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stumpe | stumper | stumpa | har stumpa | stump! |
| stumpet | har stumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stumpa + substantiv | stumpa + substantiv | den/det stumpa + substantiv | stumpa + substantiv | stumpende |
| stumpet + substantiv | stumpet + substantiv | den/det stumpede + substantiv | stumpede + substantiv | |
| den/det stumpete + substantiv | stumpete + substantiv | |||
Opphav
av stump (1Betydning og bruk
- gå ustøtt, stabbe
- om kledning, kjole: falle ujevnt, være for kort
Eksempel
- kjolen stumper litt foran
Eksempel
- stumpe en sigarett – slokke ved å knuse gloa
Faste uttrykk
- stumpe røykenslutte å røyke