Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skyldt, skyld 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, opprinnelig ‘som en skylder å forsørge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var nær skyldt

skylde

verb

Opphav

av skyld (1

Betydning og bruk

  1. ha gjeld
    Eksempel
    • skylde 500 000 på et hus;
    • han skylder penger til mange
  2. ha plikt til å gi
    Eksempel
    • skylde å gjøre oppmerksom på noe;
    • du skylder meg et svar;
    • han skyldte henne en forklaring;
    • hun skylder en stor takk til familien

Faste uttrykk

  • skylde på
    legge skylden på
    • de skylder på hverandre

skyldfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av skyldt

Betydning og bruk

slekt (1), slektninger

skyldskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av skyldt

Betydning og bruk

nærskyldt, nærskyld

adjektiv

Opphav

jamfør skyldt

Betydning og bruk

nær beslektet
Eksempel
  • nærskyldt slekt;
  • nærskyldte språk

skylding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skyldingi

Betydning og bruk

person som en er skyldt;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skylde 1

skylda

verb

Opphav

norrønt skylda

Tyding og bruk

ha plikt, skyldnad til;
vere bunden til;
Døme
  • eg skylder å gjere merksam på dei siste endringane;
  • han skylde å gjere det

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. ha gjeld
    Døme
    • han skuldar meg pengar;
    • ho skuldar 300 000 kroner på huset
  2. gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet

Faste uttrykk

  • skulde på
    leggje skulda på
    • skulde feilen på ein annan

skyld 3

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same ætta, som er i slekt;
    jamfør nærskyld
    Døme
    • ho er skyld brudgomen;
    • dei er skylde;
    • han er skyld med henne
  2. som det er ein samanheng mellom
    Døme
    • 'våt' og 'væte' er skylde ord