Bokmålsordboka
nærskyldt, nærskyld
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nærskyld | nærskyldt | nærskylde | nærskylde |
| nærskyldt | nærskyldt | nærskyldt | |
| nærskyldte | nærskyldte | ||
Opphav
jamfør skyldtBetydning og bruk
nær beslektet
Eksempel
- nærskyldt slekt;
- nærskyldte språk