Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
    • han har ikke mye å rutte med for tiden;
    • de vil få mer å rutte med
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme
Artikkelside

skjebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skabb egentlig ‘som har rutt skinn’

Betydning og bruk

Artikkelside

hork 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med herk; opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’

Betydning og bruk

vidjebånd, vidjering (for eksempel på gjerde eller grind)
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (5

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
    • han har ikkje mykje å rutte med for tida;
    • dei har fått meir å rutte med;
    • museet fekk ein million ekstra å rutte med
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov og ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru hender
  2. Døme
    • snakke med ru røyst
Artikkelside

hork 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hark (2 og herk; opphavleg ‘noko som skrapar, er rutt’

Tyding og bruk

vidjeband, vidjering (til dømes på gjerde eller grind)
Artikkelside