Artikkelside

Bokmålsordboka

hork 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en hork	horken	horker	horkene
hunkjønn	ei/en hork	horka	horker	horkene

Opphav

beslektet med herk; opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’

Betydning og bruk

vidjebånd, vidjering (for eksempel på gjerde eller grind)