Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
88 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
rede
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
reiða
Betydning og bruk
bringe klarhet i
Eksempel
rede
ut noe
re
(
2
II)
Faste uttrykk
som man reder, så ligger man
en får som fortjent
Artikkelside
rede
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
rede
(
4
IV)
Faste uttrykk
få rede på
få kjennskap til
han fikk rede på planene
gjøre rede for
greie ut om
;
redegjøre for
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
ha rede på
ha kjennskap til
jeg har ikke rede på fotball
holde rede på
ha oversikt over
de holder rede på hva som skjer
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside
reir
,
rede
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreiðr
Betydning og bruk
leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
Eksempel
bygge
reir
som etterledd i ord som
fuglereir
musereir
skjærereir
hjem
(
1
I
, 1)
;
tilholdssted
Eksempel
vårt lune
reir
som etterledd i ord som
elskovsreir
narkoreir
Faste uttrykk
fly fra/forlate reiret
flytte hjemmefra
barna har for lengst flydd fra reiret
;
hun føler seg klar til å forlate reiret
skite i eget reir
tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside
rede
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
parat
,
klar
(
2
II
, 1)
Eksempel
være rede til noe
;
gjøre noe
rede
;
føle seg rede til å ta en avgjørelse
Faste uttrykk
på rede hånd
parat, ferdig
hun har svar på rede hånd
rede penger
kontanter
Artikkelside
på rede hånd
Betydning og bruk
parat, ferdig
;
Se:
rede
Eksempel
hun har svar på rede hånd
Artikkelside
rede penger
Betydning og bruk
kontanter
;
Se:
rede
Artikkelside
få rede på
Betydning og bruk
få kjennskap til
;
Se:
rede
Eksempel
han fikk rede på planene
Artikkelside
redegjøre for
Betydning og bruk
gjøre rede for
;
gjøre greie for
;
Se:
redegjøre
Artikkelside
få greie på
Betydning og bruk
få rede på
;
få klarhet i
;
Se:
greie
Eksempel
slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
Artikkelside
komme under vær med
Betydning og bruk
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
;
Se:
vær
Eksempel
folk kom under vær med hva som var på gang
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
reir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreiðr
Tyding og bruk
leie eller tilhaldsstad for visse dyr, særleg fuglar som verp og rugar
Døme
byggje reir
som etterledd i ord som
fuglereir
musereir
svalereir
heim
(
1
I
, 1)
;
tilhaldsstad
Døme
vi trivst i det nye reiret vårt
som etterledd i ord som
narkoreir
spionreir
Faste uttrykk
fly frå/forlate reiret
flytte heimanfrå
sonen er flogen frå reiret
;
dei forlét reiret og drog utanlands for å studere
skite i eige reir
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside
reire
reira
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
byggje reir
;
oftast
refleksivt
: slå seg ned
;
finne heimvist
;
halde til
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
ørnereir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reir for ørn
Artikkelside
vevar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vefari
Tyding og bruk
person som driv med veving
;
arbeider i veveri
i
zoologi
: sporvefugl av familien Ploceidae som byggjer kunstferdige, lukka reir, ofte fleire samanfletta
Artikkelside
svalereir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reir bygd av ei svale
Døme
svalereir på låven
Artikkelside
taksvale
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svale
(
1
I)
som ofte byggjer reir under takskjegg
;
Delichon urbica
Artikkelside
starebur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bur som
staren
(
1
I)
kan byggje reir i
;
starekasse
Artikkelside
skite i eige reir
Tyding og bruk
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
Sjå:
reir
,
skite
Artikkelside
raft
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
raptr
Tyding og bruk
takbjelke
;
(ytterende av)
taksperre
overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus
;
nedste kant av hustak, takskjegg,
ufs
(
1
I
, 2)
Døme
fuglen bygde reir oppunder rafta
tynn stokk,
lekt
;
stong
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100