Avansert søk

589 treff

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
  2. åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller skistaver)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
    • bestemme hva en skal gjøre;
      planlegge
      • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
      • vi staket oss ut en ny politisk retning
  • stake seg
    • skyve seg framover med skistavene
      • skiløperen staket seg opp på pallplass
    • stavre eller stolpre seg fram med stokk;
      gå stivt, tungt og seint
      • det var så vidt han staket seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, opphav ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Eksempel
    • innseilingen var merket med staker
  3. Eksempel
    • sette lyset i staken
  4. lang, mager person
    Eksempel
    • foran meg stod en stake av en kar

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere

ikke gå upåaktet hen

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
Eksempel
  • hendelsen gikk ikke upåaktet hen

komme i skyggen av

Betydning og bruk

bli mindre lagt merke til enn (en annen);
Se: skygge

peke seg ut

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
stå i en særstilling;
Se: peke
Eksempel
  • spillere som peker seg ut;
  • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene

gjøre seg interessant

Betydning og bruk

gå inn for å bli lagt merke til;
Eksempel
  • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?

Nynorskordboka 317 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

far 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt far; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
    Døme
    • far etter rev;
    • følgje faret etter nokon
  2. Døme
    • elva fann seg nytt far

spore 3

spora

verb

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet (1
      • toget har spora av
    • kome over på noko heilt anna
      • diskusjonen spora av
  • spore opp
    leite etter og finne;
    oppspore

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar

tally

substantiv hankjønn

Uttale

tælli

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk taille ‘skar, merke’

Tyding og bruk

rekneskap over last ved lasting eller lossing av skip

vist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vist; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

  1. det å vere på ein stad;
    jamfør heimvist
  2. merke, spor, far (2, 1)
    Døme
    • vist etter bjørn