Artikkelside

Bokmålsordboka

prege

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å pregepregerpregahar pregapreg!
pregethar preget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
prega + substantivprega + substantivden/det prega + substantivprega + substantivpregende
preget + substantivpreget + substantivden/det pregede + substantivpregede + substantiv
den/det pregete + substantivpregete + substantiv

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter