Bokmålsordboka
stemple
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stemple | stempler | stempla | har stempla | stempl!stemple! |
stemplet | har stemplet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stempla + substantiv | stempla + substantiv | den/det stempla + substantiv | stempla + substantiv | stemplende |
stemplet + substantiv | stemplet + substantiv | den/det stemplede + substantiv | stemplede + substantiv | |
den/det stemplete + substantiv | stemplete + substantiv |
Betydning og bruk
- merke, prege med stempel
Eksempel
- kortet var stemplet i går;
- arbeiderne stempler (seg) inn og ut
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- bli stemplet som tyv;
- stemple et utsagn som løgn
- få dårlig ord på seg
- etter dette er han stemplet for livstid
Faste uttrykk
- stempla gull, sølvmed stempelmerke som angir hvor mye rent gull eller sølv det er