Bokmålsordboka
mynte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mynte | mynter | mynta | har mynta | mynt! |
| myntet | har myntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mynta + substantiv | mynta + substantiv | den/det mynta + substantiv | mynta + substantiv | myntende |
| myntet + substantiv | myntet + substantiv | den/det myntede + substantiv | myntede + substantiv | |
| den/det myntete + substantiv | myntete + substantiv | |||