Bokmålsordboka
frimerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et frimerke | frimerket | frimerker | frimerkafrimerkene |
Opphav
opprinnelig ‘merke som gjør postsendingen fri’Betydning og bruk
- merke med en viss verdi til å klistre på en postsending som betaling for frakten
Eksempel
- sette frimerke på konvolutten;
- samle på frimerker
- i idrett: ballspiller som hele tiden ligger nær og passer på en motspiller
Eksempel
- laget satte frimerke på kapteinen