Artikkelside

Bokmålsordboka

merke 2

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å merke	merker	merka	har merka	merk!
		merket	har merket
		merket	har merket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
merka + substantiv	merka + substantiv	den/det merka + substantiv	merka + substantiv	merkende
merket + substantiv	merket + substantiv	den/det merkede + substantiv	merkede + substantiv
merket + substantiv	merket + substantiv	den/det merkete + substantiv	merkete + substantiv

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

sette merke (1 på
Eksempel
- merke av på lista hvem som er til stede;
- løypa er merket med røde bånd;
- merke opp en sti;
- merke sauer;
- billett merket Haster
- - øremerke
sette spor etter seg;
prege (1)
Eksempel
- være merket av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
- en merket mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
- merket du ansiktsuttrykket hennes?
- mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
- jeg merket at han hadde drukket;
- merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke seg de nye instruksene
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke seg positivt ut;
hun merker seg ut fra de andre
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt