Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
ljå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lé
,
genitiv
ljá
Betydning og bruk
redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
Eksempel
slå gresset med
ljå
blad
(2)
på en
ljå
(1)
Faste uttrykk
mannen med ljåen
døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside
mannen med ljåen
Betydning og bruk
døden framstilt som et beinrangel med ljå
;
Se:
ljå
Artikkelside
bryne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brýni
;
av
bryne
(
2
II)
Betydning og bruk
avlang natur-
eller
kunststein til å kvesse eggen på ljå, øks
eller lignende
med
Artikkelside
ljådrag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogg eller sving i gresset med
ljå
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 3)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten
;
politiet fikk kloa i skurkene
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå en plate
fortelle en skrøne
;
bløffe
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
antyde
;
foreslå
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadet
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå opp med
@IKKE EGET UO? avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå på tråden
ringe
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå seg vrang
bli umulig
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå til
godta, si ja
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
Artikkelside
intaglio
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
intalˊljå
Opphav
italiensk
Betydning og bruk
smykkestein med innskåret mønster
;
til forskjell fra
kamé
Artikkelside
jåblom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig av
ljå
, fordi den blomstrer når slåtten nærmer seg
Betydning og bruk
liten plante med hjerteformede blader i rosett ved bakken og én hvit blomst i toppen
;
Parnassia palustris
Artikkelside
ljåorv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skaft på
ljå
(1)
;
orv
Artikkelside
meie
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skjære (korn
eller
gress) med ljå
eller
maskin
Eksempel
meie
åkeren
Faste uttrykk
meie ned
få til å falle
;
slå ned for fote
fangene ble meiet ned med maskingevær
Artikkelside
ljåslått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slått
(
1
I
, 1)
med
ljå
(1)
;
til forskjell fra
maskinslått
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
ljå
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lé
,
genitiv
ljá
Tyding og bruk
reiskap med eit skarpt jern-
eller
stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras
eller
korn på rot med
Døme
slå graset med ljå
blad
(2)
på ein
ljå
(1)
Faste uttrykk
mannen med ljåen
døden framstilt som eit beinrangel med ljå
Artikkelside
mannen med ljåen
Tyding og bruk
døden framstilt som eit beinrangel med ljå
;
Sjå:
ljå
Artikkelside
ljåslått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slått
(
1
I
, 1)
med
ljå
(1)
;
til skilnad frå
maskinslått
Artikkelside
ljåbit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne som ein
ljå
har til å skjere
;
jamfør
bit
(
3
III
, 3)
Døme
det er godt ljåbit
Artikkelside
ljåorv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft på
ljå
(1)
;
orv
Artikkelside
skårboge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skår
(
1
I)
Tyding og bruk
fremste bogne del av ein ljå
Artikkelside
skårgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skår
(
1
I)
Tyding og bruk
gang
(1)
der fleire personar går etter kvarandre og slår med ljå
Døme
gå i skårgang
del av eit engstykke som blir slått for seg
Artikkelside
gag
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gag-
i
samansetningar
;
samanheng
med
gane
(
1
I)
Tyding og bruk
som står bøygd attover
;
bakoverbøygd,
krum
Døme
gag hals
;
gag ljå
kåt
,
kipen
;
munter
Faste uttrykk
gag vinkel
vinkel mellom 90 og 180°, stump vinkel
Artikkelside
utskjemd
,
utskjemt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
skjemme
Tyding og bruk
skjemd
(
2
II)
, øydelagd, skadd
Døme
utskjemd
mat
;
ein
utskjemd
ljå
bortskjemd
,
forvand
Døme
ho er ikkje
utskjemd
med for fin kost
som har fått dårleg rykte
;
vanæra
Døme
han er
utskjemd
for lange tider
Artikkelside
jåblom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
ljå
, av di han blømer når slåtten nærmar seg
Tyding og bruk
lita plante med hjarteforma blad i rosett ved bakken og éin kvit blomster i toppen
;
Parnassia palustris
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100