Bokmålsordboka
slipe
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slipe | sliper | slipte | har slipt | slip! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slipt + іменник | slipt + іменник | den/det slipte + іменник | slipte + іменник | slipende |
Походження
trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’Значення та вживання
- kvesse redskap med egg (1
Приклад
- han slipte ljåen på slipesteinen;
- saksen trenger å bli slipt snart
- glatte;pusse
Приклад
- slipe glass;
- vi må slipe sparkelen
- brukt som adjektiv:
- et slipt furugulv
- male trevirke til tremasse
- i overført betydning: finpusse (2)
Приклад
- sangstemmen hennes må slipes noe
Фіксовані вирази
- slipe av/bort
- pusse vekk
- slipe bort hjørnene på bordet
- fjerne (noe som er uønsket)
- partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
- slipe knivenegjøre seg klar til kamp
- fagforeningen sliper knivene før lønnsoppgjøret