Nynorskordboka
skjemd 2, skjemt 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
skjemd | skjemt | skjemde | skjemde |
skjemt | skjemte | skjemte |
Opphav
eigenleg perfektum partisipp av skjemmeTyding og bruk
- som skjemmest, skamfull
Døme
- eg er skjemd av det
- skadd, øydelagd
Døme
- lys hadde skjemt filmen;
- fisken var skjemd
- som har mista bitet
- kniven er skjemd