Nynorskordboka
skjemmast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å skjemmast | skjemmest | skjemdestskjemtest | har skjemst |
Opphav
norrønt skemmastTyding og bruk
kjenne som ei skam for seg, vere skamfull;
Døme
- han skjemdest av tankeløysa si
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å skjemmast | skjemmest | skjemdestskjemtest | har skjemst |