Artikkelside

Nynorskordboka

utskjemd, utskjemt

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
utskjemdutskjemtutskjemdeutskjemde
utskjemtutskjemteutskjemte

Opphav

perfektum partisipp av skjemme

Tyding og bruk

  1. skjemd (2, øydelagd, skadd
    Døme
    • utskjemd mat;
    • ein utskjemd ljå
  2. Døme
    • ho er ikkje utskjemd med for fin kost
  3. som har fått dårleg rykte;
    vanæra
    Døme
    • han er utskjemd for lange tider