Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
lamme
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lemba
;
av
lam
(
1
I)
Betydning og bruk
om søye: få lam
Artikkelside
lamme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lam
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre lam
Eksempel
bli
lammet
på venstre side
gjøre ute av stand til å handle
Eksempel
bli
lammet
av skrekk
få til å stoppe opp
Eksempel
snøfallet
lammet
trafikken
;
streiken
lammet
store deler av næringslivet
Artikkelside
lam
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lamb
Betydning og bruk
unge av sau opp til ettårsalderen
Eksempel
slippe lammene ut på fjellbeite
lammekjøtt
Eksempel
en vin som passer til lam og svin
i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
Eksempel
Guds
lam
Faste uttrykk
snill som et lam
uskyldig, harmløs
;
godmodig
han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
lamme
1
I
,
lemme
2
II
lamma, lemma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lemba
;
av
lam
(
1
I)
Tyding og bruk
om søye: få lam
Artikkelside
lamme
2
II
lamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
lam
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lam
Døme
bli lamma frå livet og ned
gjere ute av stand til å handle
Døme
bli lamma av skrekk
få til å stoppe opp
Døme
snøfallet lamma trafikken
;
streiken lamma store delar av arbeidslivet
Artikkelside
lam
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lamb
Tyding og bruk
unge av sau opp til eittårsalderen
Døme
lamma vart sende på beite i utmarka
lammekjøt
Døme
grilla lam
i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
Døme
Guds lam
Faste uttrykk
snill som eit lam
uskuldig, harmlaus
;
godmodig
privat er ho snill som eit lam
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller modnare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar sin retning
vekse frå seg
ikkje bli høgare eller større
;
ikkje vekse meir
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevene veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp var det taco kvar fredag
;
ho er vakse opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
middel
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
middel-
Tyding og bruk
gjennomsnitt
(1)
;
middeltal
;
middelverdi
Døme
produksjonen har ein middel på 2000 tonn i veka
Faste uttrykk
i middel
i gjennomsnitt
lamma vog 15 kg i middel
Artikkelside
visne
visna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
visna
;
jamfør
vissen
Tyding og bruk
om (del av) plante: bli
vissen
(1)
;
skrumpe inn og forsvinne
Døme
blomstrane visna av vassløyse
om person eller kroppsdel: miste kraft eller førleik
;
bli lamma
;
forfalle
Døme
armen visna vekk av slaget
;
vere så trøytt at føtene visnar
;
bruke musklane så lite at dei visnar bort
i
overført tyding
: gradvis bli borte
Døme
smilet visna
;
samarbeidet visna bort
Artikkelside
suging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
suge
(
2
II
, 1)
Døme
suginga til lamma stimulerer mjølkeproduksjonen
Artikkelside
spelande
adverb
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
i særleg grad, svært
Døme
ein spelande vakker dag
;
lamma var spelande kåte
Artikkelside
spinalbedøving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
spinal
Tyding og bruk
bedøving framkalla ved å sprøyte inn eit bedøvingsmiddel i væska rundt ryggmergen, slik at nerverøtene blir lamma
Artikkelside
i middel
Tyding og bruk
i gjennomsnitt
;
Sjå:
middel
Døme
lamma vog 15 kg i middel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100